KirknesPhoto: Narva Dag 1

I skrivende stund sitter jeg halvoppreist i hotellsanga hos Inger Hotell, Narva, Estland. Avreise i dag var kl. 04:00 fra Verdal sentrum, fly fra Værnes omtrent 07:40, og videre avreise fra Oslo til Tallinn omtrent 09:40.

Å reise som en norsktalende, nesten engelsktalende søttenåring i norsk luftareal, er ikke noe problem. Men når man for det første har en litt for tung bag – 2kg over maksgrensa – total uvitenhet i det estiske språk og ei klokke som lever sitt eget liv, blir det noe mer komplisert.

Det første som slår oss i det vi entrer flyplassen i Tallinn med en sinnsykt rolig atmosfære, er hvor pent et fargerikt bauhausdesign er. Kontrasten mellom Tallinn og Gardermoen var enorm. Gardermoen var som en svær tåkete støyorgie med halsbetennelse, mens Talling var mer som å plutselig komme inn i en dimensjon hvor alt går i slow motion. Etter en og en halv time i et fly med altfor små seter, var det godt å komme inn i et stort lokale hvor man kunne slappe av, strekke ut og knekke igang menneskets innvikla leddsystem igjen.

Kvinnen som brakte Ole til denne verden, Unni, er en skikkelig «ræser» på flyplasser. Jeg og Ole hadde ikke sjangs til å henge med denne ekstremt kjappgående femtiåringen som ruver hele 164 cm over bakken og lider av revmatisme. Gjennom «tax free»-avdelingen på Gardermoen hadde hun dannet en luke på i hvert fall 50 meter..

Etter å ha vært bosatt på innherred i en lengre periode, er det uvant å se en flora av privateide taxiselskap som alle har et navn som inneholder ordene «Takso» og «Tallinn». Vel fremme i Narva hadde vi forresten verdens mutteste drosjesjåfør..

Når tre trøndere reiser mellom tidssoner samtidig som det endres fra vinter- til sommertid, ender det opp i ei eneste stor røre av forvirrelse. Mobiltelefonene registrerte byttet til sommertid, men ikke endring i tidssone – fra GMT+1 til GMT+2. Dette endte opp i at vi venta på bussen som skulle føre oss til Narva. En buss som gikk mens vi satt å venta på at den skulle komme. Esterne ser dog ut til å være et svært så vennlig folkeslag, og billettene ble kjapt endra til å gjelde for den bussen som gikk en time senere.

Etter fire timer på buss var vi endelig framme i Narva, og klare til å møte folkene på fritidssenteret. Møtet med senteret var over all forventning. Både barn og voksne virka veldig positiv til oss og prosjektet vårt, og vi ble godt mottatt med både kaffe og kaker. Ostekaka som ble servert var trolig ett av dagens høydepunkt.

Hilsen Tore

Jeg, Tore og David. David er et sant talent når det kommer til billijard, vi ble begge knust på under 15 minutter.